Om prosjekt

Introduksjon

Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane er gjennomføres i samarbeid mellom Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Menon Business Economics. Prosjektet er en del av det nasjonale forskingsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” (EKN)som gjennomføres i regi av Handelshøyskolen BI v/Torger Reve i samarbeid med Menon Business Economics, IRIS (Stavanger) og SNF (Bergen). Prosjektet er en videreutvikling av teoretisk perspektiv og metodikk fra prosjektet ”Et verdiskapende Norge” (Reve og Jakobsen, 2001). Prosjektet er basert på teori om næringsklynger, som i korthet går ut på å studere selvforsterkende oppgraderingsmekanismer i næringsmiljø som har klyngeegenskaper.

Perspektivet i ”Et kunnskapsbasert Norge” er videreutviklet gjennom å sette kunnskapsutvikling og kunnskapsdynamikk i sentrum for næringsutvikling. Prosjektet er delt inn i 13 delprosjekter, hvor bredt definerte nasjonale næringer studeres ut fra en felles metodikk:

  • Fiskeri og havbruk (sjømat)
  • Reiseliv
  • Olje, gass og offshore
  • Maritim
  • Bygg, anlegg og eiendom
  • Metall og materialer
  • Finans og kapital
  • Fornybar energi og miljø
  • Handelsvirksomhet
  • Helse, biotek og medtek
  • IT og software
  • Telekom og media
  • Kunnskapsbaserte tjenester

I tillegg til ei kunnskapsbasert Sogn og Fjordane er det starta opp et regionalt prosjekt for Nord-Norge, ’Et kunnskapsbasert Nord-Norge’. Målsettinga er at det skal dyrke fram synergier og nytte læringspotensial mellom de ulike satsingene.


Målet for prosjektet

Det overordna målet med prosjektet er å bidra til langsiktig økonomisk vekst i Sogn og Fjordane – og dermed til bevaring av livskraftige og attraktive lokalsamfunnFor å realisere dette målet skal prosjektet være faktabasert – bygges på et solid kunnskapsgrunnlag. Videre skal prosjektet ta tak i de store utfordringene i regionen, identifisere årsaker til disse, diskutere løysninger på utfordringene og ende i konkrete tiltak.

 Gjennom prosjektet i Sogn og Fjordane leter vi oss frem til nærings- og kompetanseområder hvor lokale klynger eller nettverk av bedrifter i fylket har potensial til å bli nasjonalt ledende og lykkes internasjonalt i sine markeder – og dermed oppnå høy vekst og lønnsomhet.

I Fase 1 studerer vi den økonomiske utviklingen i Sogn og Fjordane med de andre vestlandsfylkene – og med landet som helhet. Deretter deles næringslivet i fylket inn i de 13 næringene som studeres i EKN, og status og utvikling i nøkkeltall for disse regionale næringene sammenlignes med de nasjonale næringene. Disse analysene, samt diskusjonsprosessene som blir gjennomført i fylket, gir grunnlag for å velge et sett næringer som står sterkt i Sogn og Fjordane.
Fase 2 Dei identifiserte næringene blir studert i dybden, med sikte på å identifisere bedriftsgrupper og næringsmiljøer med stort
vekst- og lønnsomhetspotensial. Fase 2 ender i et sett anbefalinger om konkrete tiltak som kan gjennomføres i fase 3.


Hva er kunnskapsbasert næringsliv?


Et kunnskapsbasert Norge settes kunnskap i sentrum for næringsutvikling. Tanken er at kunnskap utvikles, spres og omdannes til produkt—og tjenesteinnovasjoner som kommersialiseres og internasjonaliseres, og til endrede prosesser, organisasjonsformer og forretningsmodeller.

I et næringsliv som blir stadig mer internasjonalisert, teknologisk avansert og dynamisk, spiller kunnskap en stadig viktigere rolle for bedrifters konkurranseevne. Dette gjelder spesielt for norske bedrifter som har et langt høyere kostnadsnivå enn bedrifter i de fleste andre land. I prosjektet Dette betyr ikke at kun forskning og formell kompetanse er kilder til innovasjon og produktivitetsøkninger. Også erfaringsbasert kompetanse og brukerinitiert utvikling er viktige kilder til innovasjon. I litteraturen om innovasjonssystemer (Lundvall, 1992; Lundvall, 2007) skilles det ofte mellom såkalt DUI (Doing, Using, Interacting)- og STI (Science and Technology to Innovation)-basert læring. Den første formen er erfaringsbasert og bygger på tette koblinger mellom kunder og leverandører, mens den andre formen er drevet at systematisk forskning og formell kompetanse. Disse to modellene bør ikke forstås som konkurrerende systemer, men også som gjensidig forsterkende. I følge Lundvall er det ikke bare mulig å kombinere DUI- med STI-basert innovasjon, men at det faktisk er en styrke. De to innovasjonsmodellene forsterker hverandre. Hans forskning viser at bedrifter som kombinerer DUI- og STI-basert læring, er mer innovative enn de som baserer seg på kun en av delene. Vårt utgangspunkt er derfor at dagens kraftige satsing på forskningsdrevet innovasjon og oppbygging av formell kompetanse kan bidra til å forsterke næringsmiljøenes erfaringsbaserte kompetanse og klyngebaserte innovasjonsmodeller.

Et kunnskapsbasert næringsliv handler derfor om å utvikle et dynamisk samspill mellom bedrifter og kunnskapsaktører, hvor markeds- og brukerbehov setter premisser for kunnskapsutvikling, og hvor kunnskapen omdannes til produkter, tjenester og prosesser som leder til lønnsom vekst for bedriftene som er involvert, og til økt verdiskaping for samfunnet som helhet.


Klyngeegenskaper – næringsmiljøer som samhandler


I avsnittet overfor la vi vekt på samspill og koblinger mellom kunder, leverandører og kunnskapsaktører, samt offentlig virkemiddelapparat. Teori om næringsklynger handler om et slikt samspill. I grove trekk handler teori om næringsklynger om den dynamikk som foregår i relasjonene mellom bedriftene i et næringsmiljø – og i koblingene til aktører i relaterte miljøer. Dersom koblingene er tilstrekkelig mange, og fylt med kunnskap, innovasjonsimpulser og markedsincentiver, vil hele eller deler av næringsmiljøet kunne oppnå selvforsterkende oppgradering. Med det mener vi at kompetansen, effektiviteten og innovasjonsevnen oppgraderes som en sideeffekt av næringens aktiviteter.

Det er lite sannsynlig at vi finner mange eksempler på velfungerende, modne klynger i Sogn og Fjordane, men det er likevel meningsfullt å vurdere i hvilken grad klyngeegenskaper er til stede i lokale næringsmiljøer. En slik vurdering kan også brukes til å vurdere miljøenes utviklingspotensial og hva som skal til for at det kan skapes selvforsterkende oppgradering. Vi skal se etter følgende klyngeegenskaper:

Strukturelle egenskaper ved bedriftene som utgjør næringsmiljøet:

  • Vertikal struktur: Hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte gruppen henger sammen i kunde- og leverandørrelasjoner

  • Horisontal struktur: I hvilken grad bedriftene opererer i de samme produktmarkeder eller i markeder som er relaterte med hensyn til teknologi, kompetanse, geografi, produkt eller kundetype 

  • Geografisk og kulturell nærhet: Hvor enkelt og effektivt aktørene kan kommunisere med hverandre som funksjon av reisetid, språk, utdannelse og holdninger/verdier 

  • Størrelse: Kombinasjonen av antall bedrifter og deres størrelse (operasjonalisert som summen av hvadratroten til hver av bedriftenes verdiskaping) beskriver miljøets størrelse 
Samhandlingsegenskaper – interne og eksterne koblinger i næringsmiljøet:
  • Samarbeid og ressursdeling i miljøet: I hvilken grad det foregår formelt og uformelt samarbeid, hvor aktørene utvikler (innovasjon), deler (skala) og overfører (komplementaritet) ressurser seg imellom 

  • Eksterne næringskoblinger: Aktørenes relasjoner til relaterte miljøer i Norge og i andre land, inklusiv egne datterselskaper/kontorer i disse miljøene 

  • Koblinger til kunnskapsaktører: Omfanget av og nivå på relevante utdannings-, forskningsaktører og spesialiserte kunnskapsleverandører i regionen, samt omfang og styrke på koblingene mellom bedriftene og kunnskapsaktørene 

  • Koblinger til kapitalmiljøer: Omfanget av eier- og investormiljøer som er lokalisert og/eller er spesialisert mot næringsmiljøets markeder, teknologi og kompetanse 

  • Kunnskapsmobilitet: Sirkulasjon av næringsspesifikk kompetanse og høyt utdannet personell innad i miljøet og mellom miljøet og andre næringsmiljøer nasjonalt og internasjonalt 

  • Klyngeidentitet: I hvilken grad aktørene i gruppen selv oppfatter at de er del av en klynge, og i hvor stor grad de identifiserer seg med denne 

  • Fasilitator: En felles organisasjon som utfører oppgaver som krever koordinert håndtering, samt oppgaver som er kollektivt gunstige men som enkeltaktørene ikke har incentiver til å gjøre på egen hånd. 

Bedriftsgruppene/næringsmiljøene som analyseres i fase 2 vil bli beskrevet langs disse egenskapene, både for å vurdere hvor utviklede klyngeegenskaper de har og for å identifisere underutviklede faktorer som kan styrkes for å øke miljøenes vekst- og lønnsomhetspotensial. Dette vil danne utgangspunkt for konkrete tiltak som kan prioriteres og gjennomføres i prosjektets fase 3.

Hvorfor regionale prosjekter?


Ulike regioner i Norge har ulike utfordringer knyttet til kopling mellom kunnskapsmiljø og næring. Regioner med tynt befolkningsgrunnlag har vanskeligere for å realisere kritisk masse i kunnskapsmiljø og arbeidsmarkeder. Dette svekker deres attraktivitet i forhold til kunnskapsarbeidere, bedrifter og investorer. Dette er typisk selvforsterkende mekanismer: Jo større og mer sentral regionen er, jo sterkere er tiltrekkingskrafta. To slike mekanismer er at store kunnskapssentre, som Oslo og Bergen, tiltrekker seg de største og mest ambisiøse talentene, og at kunnskapsbedriftene lokaliserer seg der talenta er.

Regioner i Noreg utenfor de største byene er ofte kjennetegnet ved flere negative mønster:
  • Utflytting – spesielt av unge, høgt utdanna og ambisiøse personer 

  • Utpendling til andre regionssenter 

  • Lågt utdanningsnivå 

  • Låg verdiskaping (per innbygger) 

  • Lite internasjonalt næringsliv 

  • Lav attraktivitet og manglende vekstkraft 

Det finnes unntak, for eksempel Sunnmøre og Sunnhordland/Haugalandet. Disse regionene er kjennetegnet ved spesialisert og internasjonalt næringsliv og spesialiserte høgskoler og kunnskapsmiljø som er nært kopla til bedriftene i regionen.

I samfunnet er det økende konkurranse mellom regioner og byer for å tiltrekke seg og beholde kunnskapsarbeidere. Folk flytter til store byer og kunnskapssentra. Globalisering fører også til hardere lokaliseringskonkurranse mellom land og regioner. I denne sammenhengen er det ofte de som har de ledende kunnskapsmiljøene som vinner i konkurransen. For å nå frem i en slik konkurransesituasjon må regioner dyrke det unike og det som gjør at de står fram i konkurransen fra andre regioner. Det er ikke bare nasjonal konkurranse; markedene og konkurransen blir stadig mer internasjonal. Mange bedrifter har potensielt større markeder utenfor Norge, men der er samtidig konkurransen mer intens. Når næringslivet blir mer kunnskapsbasert, og konkurransen mer innovasjonsdrevet stiller det også krav til forskingsmiljøene, bl.a. at det er kort vei fra utvikling til kommersialisering.

De regionale prosjektene er viktige for å få fram variasjoner mellom de norske regionene; ikke alt er like negativt alle steder. Hvordan kan vi finne og utvikle kompetanseområde der næringsmiljø har et potensial for å bli ledende nasjonalt og gjerne internasjonalt? Hvordan etablere selvforsterkende prosesser som motvirker negative mønster og samtidig øker attraktiviteten til den enkelte region? Hvordan legge til rette for at kunnskapsaktørene utvikler seg i samarbeid med næringsmiljøene? Og videre: Hvordan sikre at en realiserer vekst der det er størst potensial, jf at ulike næringer har ulik utvikling og ulik lønnsomhet, i tillegg til at en kanskje har bedre forutsetninger i noen næringer enn i andre?


Hvorfor prosjektet - Et kunnskapsbasert Sogn og Fjordane?


Nærings- og folketallstrendene utgjør ei betydelig utfordring for Sogn og Fjordane. Fylket skiller seg frå de andre vestlandsfylkene på flere, relaterte områder. Det finnes ikke noe regionalt tyngdepunkt i fylket, og ingen tunge nærings- og kunnskapsmiljø som i dag har tilstrekkelig størrelse og innretning til å oppnå selvforsterkende vekst – slik vi finn i Stavanger-omårdet, Bergens-området og til dels i Ålesundområdet. Folketallsutviklingen har også vert svak. Frå 1998 til 2007 sank folketallet med 2 prosent, mens det auka med 12 prosent i Rogaland (SSB.no). Folketallsendringene er stabile. Folketellinger de 200 siste åra viser at Sogn og Fjordane sin del av Norges befolkning har vist et sammenhengende fall frå 6 til 2 prosent samtidig som befolkningen i Hordaland har økt moderat. Rogaland har hatt ei ekspansiv utvikling.

Samtidig ser vi tilflytting av nyutdanna til fylket, gjennom trainee ordninga og gjennom ei rekke nyetableringer til dømes knytt til Teknologipollen i Vågsøy, på Mjømna i Gulen og i den nye fremveksten av kompetansemiljø som til dømes det maritime teknologimiljøet i Måløy, designmiljøet i Stryn, IT-miljøet rundt Elis i Dale og på Campus i Sogndal. Hva er det som tiltrekker dem? Hva lærdom kan vi ta frå slike initiativ og Hva skal til for å støtte best mulig opp om disse, og skape selvforsterkende prosesser rundt denne type miljø?

Dette prosjektet tar utgangspunkt i disse og andre utfordringer og vil sjå hva som er situasjonen i Sogn og Fjordane. Hva er myter hva er fakta om trendane i Sogn og Fjordane? Hvordan skal næringsmiljøa, kunnskapsaktørene og det offentlige støtteapparatet kunne ta tak i de utfordringene som er i fylket, identifisere årsaker til, diskutere mulige løsninger på utfordringene og anbefale konkrete tiltak?

Noen av spørsmåla prosjektet vil stille er:
  • Hvorfor havner de fleste regioner utenfor de store by-områdene i Norge i en bakevje? 

  • Hvorfor lykkes noen regioner (for eksempel Sunnmøre) bedre enn andre? 

  • Hva er de viktigste drivkreftene bak den negative, selvforsterkende spiralen? 

  • Hva er situasjonen i Sogn og Fjordane? Hva er vi gode på? Kor har vi utfordringer? 

  • Hva skal til for at Sogn og Fjordane kan bryte ut av en evt negative utviklinga og sette inn tiltak for å løyse utfordringene. 

Vi må jobbe med de tunge trendane, ikke mot dem, det kan bety tiltak i Fase 3 som er med på å:
  • Gjøre næringslivet mer kunnskapsbasert 

  • Styrke og spesialisere kunnskapsmiljøa 

  • Gir større arbeidsmarkedsregioner, blant anna gjennom effektiv infrastruktur 

  • Rette investeringer mot områder der kunnskapsmiljøene og næringslivet har potensial til å spille en sentral internasjonal rolle 

  • Dyrk kunnskapsallmenningen 

  • Skap effektive push-mekanismer for kommersialisering av forskingsresultat og teknologi 

  • Stimuler pull-mekanismer gjennom såkornfond, business angels og andre kompetente eiere 


Analyse- og identifikasjonsprosessen


Gjennom prosjektet vil vi gradvis lete oss frem til nærings- og kompetanseområder hvor lokale klynger eller nettverk av bedrifter i fylket har potensial til å bli nasjonalt ledende og lykkes internasjonalt i sine markeder – og dermed oppnå høy vekst og lønnsomhet. Vi starter med å studere den økonomiske utviklingen i Sogn og Fjordane med de andre vestlandsfylkene – og med landet som helhet. Deretter deles næringslivet i fylket inn i de 13 næringene som studeres i EKN, og status og utvikling i nøkkeltall for disse regionale næringene sammenlignes med de nasjonale næringene. Med utgangspunkt i disse analysene, samt diskusjonsprosessene som blir gjennomført i fylket, velges et sett næringer som står sterkt i Sogn og Fjordane. Disse næringene blir studert i dybden gjennom fase 2, med sikte på å identifisere bedriftsgrupper og næringsmiljøer med stort vekst- og lønnsomhetspotensial. Fase 2 ender i et sett anbefalinger om konkrete tiltak som kan gjennomføres i fase 3. Prosessen er beskrevet i modellen nedenfor.